Viser innlegg med etiketten ytringsfridom. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten ytringsfridom. Vis alle innlegg

søndag 25. april 2010

Å google navnet sitt.....

I går kveld googla eg navnet mitt for moro skuld. Eg fekk opp ting som hadde med kommunestyrevalget i 07, og frivillige organisasjonar eg er med i. Og litt til:

Lenke 1
Lenke 2

Har saksa litt av teksten frå heimesida til Huskeberta, med link til "Svartelista", der mitt navn står:
"Personer med tilknytning til barnevern og andre aktører som medvirker til psykisk terror mot familier som der igjen fører at barn blir tvangsfjernet fra sin biologiske familie, vil få sitt navn oppført på denne eksklusive hjemmesiden.

Melding av navn som en ønsker inn på disse listene forutsetter medlemsskap i Gruppen til Familiens Selvstendige Rett (GFSR).

Navn som er meldt inn til listene og er blitt antatt, vil under ingen omstendigheter bli fjernet igjen.

Sagt av Immanuel Kant:

Alle handlinger relatert til andre menneskers rettigheter, hvis maksime ikke lar seg forene med publisitet, er urettmessige."


Det er "Gruppen Til Familiens Selvstendige Rett" som har laga denne lista. Dei skriv på sine sider: "Oversikt over fagfolk vi og våre medlemmer ikke kan anbefale grunnet selvopplevde negative erfaringer. Varslingslisten er et redskap for mennesker som utsettes for det de opplever som overgrep fra ulike instanser.


At eg kjem i selskap med folk som Magne Raundalen, lærebokforfattar Hilchen Sommerschild og barneombud Reidar Hjermann er jo ei lita trøst. Likevel må eg seie at eg blir ganske sint, oppgitt og lei meg. Eg forstår at folk som har opplevd harde rundar med barnevernet og avgjerder dei ikkje har vore enige i, blir fortvila og sinte. Eg forstår at desse menneska kanskje ikkje føler at dei har så mange kanalar dei kan bruke for å slå tilbake på det dei opplever som eit overgrep. Det som gjer meg bekymra er at menneske som faktisk treng barnevernet og psykologar til å hjelpe seg, blir unødig skeptiske og mistenksomme av dette. Det å ikkje greie å bruke den hjelparen du faktisk har tilgjengeleg kan også bli eit problem for nokon. Det trur eg ikkje dei som har laga desse listene har tenkt nøye nok igjennom.


I samband med kva slags sak eller saker eg har havna på denne lista anar eg ikkje. Eg har prøvd å gjere jobben min til barnets beste i 17 år nå. Det at det er barnet vi skal sjå, og ikkje først og fremst dei vaksne, gjer at vi av og til kjem i konflikt. Å jobbe med barnevernssaker er noko av det vanskelegaste og mest fagleg utfordrande du kan drive med som psykolog. Eg er ofte i opposisjon til både foreldre og barnevernstilsette i dei sakene der temperaturen er høgast. Det er ikkje ein einaste alvorleg barnevernssak som er slik at du kan velge den optimale løysinga eller tiltaket. Ofte har du berre nokre få valg på nederste hylle å forhalde deg til. Det finst ikkje nokon alternativ igjen på dei øverste hyllene! Det er smertefullt å ta inn over seg dette, og lite å gjere med det. Heldigvis gjer alder og erfaring noko med ein slik at ein kan klare å romme andre, med andre meiningar, andre forståingar og andre haldningar enn ein sjølv. Det er ofte heilt avgjerande og nødvendig for i det heile å få til noko som helst av betydning for ungen eller ungdommen.


Når konfliktene er prega av svart/kvitt-tenkning og ein deler folk inn i djevlar eller englar, da er det på tide å ta fram dei psykologbrillene ein møysommeleg har skaffa seg opp gjennom åra; dei som syner nyansane og gråsjatteringane i verda...... Det viser seg at desse brillene rett og slett er til forveksling like menneskebriller med same effekt. Altså: det å vere "ein klok, gamal psykolog" er om lag det same som å vere "ei klok, (litt) gamal dame" - pluss dei faglege kunnskapane og erfaringane sjølvsagt. Men det forunderlege er at det er den menneskelege erfaringa som er den viktigaste når alt kjem til alt.









torsdag 12. mars 2009

Ytringsfridom på internett

Amnesty har bestemt at 12. mars er dagen for markering av ytringsfridom på nettet. Dei ber bloggarar om å bli med på denne markeringa si ved å lage innlegg om temaet ytringsfridom.

Eg er oppteken av alle former for ytringsfridom; frå retten til å sette ord på kritiske meiningar om måten eit land blir styrt på, til vanlege familiar og arbeidsplassar sine uuttalte reglar for kva som er "lov" å seie høgt, og kva slags erfaringar du må halde for deg sjølv.

Eg har tidlegare blogga om ytringsfridom, i samband med Muhammed-karikaturane, og i samband med leiarar som nyttar maktstrategiar for å kontrollere medarbeidarane sine.

På ein måte kan psykoterapi fungere som ein systematisk metode for å finne ord for det som ingen før har sett ord på. Det er ei fantastisk, frigjerande kraft som ligg i det å først finne orda, og så få seie dei til nokon som prøver å forstå.

Eg har saksa to setningar frå ein artikkel som Christian Moltu og Marius Weseth har skreve. Artikkelen heiter "Fra det fastlåste til det forløsende - om å skape rom for endring i terapi":

"Tohet er en måte å være sammen på hvor begge deltakere er fanget i et samspill der den ene gjør noe og den andre blir gjort noe med."

"Når man møtes i toheten kan deltakernes subjektivitet ikke anerkjennes samtidig. Man tvinges inn mot et enten/eller der man har to valg: å underkaste seg den andres virkelighetsoppfatning eller å kjempe frem sin egen.

(Det er Jessica Benjamin desse tankane opprinneleg kjem frå)

All samhandling der det berre er plass til den eine parten sine opplevingar, meiningar, tankar, haldningar, verdiar og behov kan karakteriserast som undertrykking.

At alle skal ha fridom til å snakke fritt er ein grunnverdi som er absolutt, og som må ligge til grunn for all menneskeleg samhandling: frå parforholdet, til familien, til arbeidsplassen, til nasjonen og verdssamfunnet.


tirsdag 12. februar 2008

Opprør er av og til nødvendig

I Danmark er det nå nokre modige aviser som vil trykke Muhammed-karikaturane som ein protest mot drapsplanane retta mot teiknaren som opprinneleg laga teikningane.

Det er BRA! Eg er veldig enig med leiaren i Pressens faglige utvalg, Per Edgar Kokkvold når han støttar dette som eit symbolsk opprør mot den undertrykkinga og einsrettinga desse ekstreme undergruppene står for.

I Kina er det også opprør på gang. Der har folk blitt enige om å lage ein samanslutning av nettbrukarar som skal avsløre myndighetene si undertrykking og løgn. Igjen BRA! Verda må snart vakne og oppdage kva slags makt og demokrati-fremmande muligheter som ligg i moderne media.

Når menneske byrjar å snakke åpent med kvarandre om viktige ting blir ikkje undertrykking muleg lenger!