torsdag 23. oktober 2008

Nytt inlegg i leksedebatten

I nettutgåva av Aftenposten kan du i dag lese dette om lekser. Eg er enig med mor i artikkelen, som meiner at leksene bør avskaffast og at ungane heller kan vere lenger på skulen og gjere skulearbeidet ferdig der.

Utdanningsforbundet meiner at leksene er viktige for at foreldra skal kunne følge med på skulearbeidet til ungane. Ja, det kan nok hende dei har eit poeng der. Men dei foreldra som er genuint opptekne av å følge med på læringa til ungane sine greier nok det uavhengig av leksene. Den eine fordelen med lekser veg ikkje opp for all familie-fritid som nå blir brukt på masing og ulystbetont lekselesing etter fotballtreninga, korpsøvinga og alt det andre dagens ungar er med på. Når mor og far er i full jobb, er det ikkje mykje tid dei får i lag med ungane sine på kvardagar. Denne tida skal brukast til samvær, men også nødvendig husarbeid, handling og alt det folk flest opplever som viktig å delta i: korøvingar, kommunestyremøter og utallige andre ting. Det blir ikkje mykje tid att, og leksene stel verdfull familietid.

Mange familiar har også vanskar med å ha det hyggeleg i lag, og det har utvikla seg negative samhandlingsmønster mellom ungar og vaksne. I ein slik setting er leksene nesten alltid eit betent tema som kvar dag fører til store konflikter.

Eg meiner lekser er ein forelda måte å lære på, og eit system som er overmodent for modernisering.

4 kommentarer:

Sigrun sa...

For et lite mindretall barn kan det være OK med lekser, tenker jeg: Barn som ikke har det godt sammen med familien sin, og som ellers hadde måttet jobbe masse på ettermiddagen. Å sette seg ned med leksene sine kan være en legitim måte å få være for seg selv på.

Herdis sa...

Du har jo heilt rett! Den gruppa du tenker på finn ein kanskje ikkje så ofte på BUP, kanskje det også er flest jenter? Dei eg har møtt oftast er gutane, når dei ikkje har det bra heime blir dei ofte utagerande og urolege... Ellers tenker eg vel at dersom leksene fungerer som ein "tilfluktsstad" for eit barn, så er det noko alvorleg gale med miljøet det barnet lever i, og det burde vore gjort noko med. Da handlar det om noko atskillig meir alvorleg enn lekser eller ikkje.

Sigrun sa...

Det handler om noe mer alvorlig enn lekser eller ikke, ja. Og dette er ikke bare noe jeg har tenkt ut, men noe jeg vet - uten at jeg kan si mer om det her.

Jeg tror vel det ofte kan være slik at tiltak som kan være bra for flertallet, kan være det motsatte for dem som har det verst - på flere områder av livet. I den forbindelse kan jeg si at jeg snakker av egen erfaring.

Anonym sa...

Veldig enig med deg, Herdis. For meg som prøver å følge opp tre unger med lekser samtidig, blir det jamen ikke mye tid til overs til andre ting på ettermiddagene, og så er det alltid å ha dårlig samvittighet for at minst en av dem har fått for lite hjelp eller oppmerksomhet. Kanskje helst det siste. Den som greier seg best aleine får knapt oppmerksomhet i det hele tatt, bortsett fra når han skal ha underskrift på en prøve. Tida går med til å hjelpe de andre to etter beste evne. Når den ene er tredjeklassing og den andre går i niende, er det ikke så veldig lett å ta det samtidig, heller.

Dessuten er det dette med at alle barn skal ha like god undervisning. På vår skole er det ofte slik at læreren knapt har hatt tid til å gå gjennom nytt stoff i timen, og så må foreldrene fullføre jobben etter skoletid. Hva med de ungene som har foreldre som selv sleit på skolen og skjønner like lite av det som står i bøkene som ungene gjør? Eller som ikke har tid? Eller kanskje bare ikke bryr seg? Det er ikke innsatsen til foreldrene som skal avgjøre hva ungene lærer på skolen.

Jeg har diskutert dette utallige ganger, også med folk som jobber i skolen. De av dem som selv har barn i skolealder er enige med meg, så godt som alle sammen. Lekser var noe helt annet da de fleste unger kom hjem til ferdig middag klokka halv tre, slik vi gjorde, og hadde voksne tilgjengelig hele ettermiddagen. Den hverdagen finnes ikke lenger, og da bør det gjøres noe for at ungenes arbeidsdag skal tilpasses den tidsalderen vi lever i, også.